Det er ikke mye annet som kan måle seg med den frihetsfølelsen det er å være på topptur. For noen er den største opplevelsen å gå opp, for andre er det å suse ned fjellsiden på urørt snø.

Det som er sikkert er at fenomenet topptur er noe som har eksplodert i interesse de siste årene og dermed også utviklingen og tilbudet av ski, splitboard og utstyr til toppturer. Vi gir deg en innføring i hva slags utstyr du trenger.

Klær

Mange går sin første topptur med klær som om de skulle kjørt i alpinbakken. Kler man seg opp med ullundertøy både oppe og nede, mellomlag som isolasjon, dunjakke og til slutt skallbekledning, så har man etter et par hundre meter på vei opp fjellet skapt sin personlige sauna. Når man går, spesielt når man spiser høydemeter, bruker man en del energi som slår ut i svette.

Ikke ta på for mye klær fra starten av. Husk at du blir fort varm når du begynner å bevege deg oppover. Det er greit å småfryse litt i starten.

Ullundertøy er fint. Ull har mange gode egenskaper som gjør at det er godt med en ulltrøye på topptur. Den absorberer fuktighet (svette) uten at den føles fuktig. Den holder også på den varme luften mellom kroppen og ulltrøyen. Derfor føler du deg varmere og tørrere med ull sammenlignet med for eksempel bomull.

Mellomlag, som for eksempel en tynn primaloftjakke eller dunjakke, kan du putte i sekken. Denne er god å ha når du kommer til toppen. Er det virkelig kaldt, kan du for eksempel ha en fleece eller vindtett softshell jakke utenpå ulltrøyen.

En skalljakke og skallbukse er et must. En stor fordel er at du har mulighet for god lufting, mange jakker har ofte glidelåser for å åpne opp jakken på siden for ventilasjon.

Bruk hansker som ikke er for varme, gjerne langrennshansker. Tykkere hansker tar du med i sekken. Det er godt å putte hendene inn i tørre og varme hansker på toppen. Det hever turopplevelsen noen hakk.

Hvis det er for kaldt til å gå uten lue, er det godt å gå med en varm lue på vei opp, gjerne i ull. Du bør uansett ha med deg en lue i sekken. Mye uventet kan skje på en topptur og været endrer seg raskt i fjellet.

En buff kan være kjekt å ha. Blåser det litt frisk i tillegg til minusgrader vil man gjerne stenge kulda ute fra ansiktet. Vi anbefaler ull, men det går greit med bomullsbuff også.

Topptursekk

Du kan velge en vanlig dagstursekk på 30-45 liter eller du kan velge en sekk som er spesielt tilpasset toppturbruk.

Det finnes ulike typer topptursekker, noen med ballongsystem. Se spesielt etter en sekk som det er enkelt å feste ski eller splitboard på. Du bør se etter et godt bæresystem, da får du en bedre opplevelse av turen både opp og ned. Det bør være et eget rom for sikkerhetsutstyr som spade og søkestang. En egen festeanordning for hjelm utenpå sekken er praktisk.

Dette bør du ha med i topptursekken

Ekstra ulltrøye slik at du kan bytte ut den svette ulltrøya når du kommer på toppen.

Ekstra hansker, gjerne litt tykkere enn dem du går med opp. Vanlige ski/snowboardhansker er helt topp.

Ta med matpakke. Når du er ute i flere timer og går opp et fjell bruker du mye energi som må etterfylles. Matpakken bør være noe du liker, men som også er praktisk å putte i sekken og spise på fjellet. Det er vanlig å ha med seg noen brødskiver med pålegg, noen energibarer, kanskje en sjokolade og godt med drikke.

Mobilen er ikke alltid til å stole på i fjellet, men bør likevel pakkes med. Vi anbefaler å laste ned Norsk Luftambulanses app som gir deg nøyaktige koordinater. Les mer på Norsk luftambulanses sider.

Om du ikke allerede har skarejern festet til skiene, kan det være lurt å ha med skarejern. Det kan gjøre turen sikrere og til en bedre opplevelse når føret blir hardt.

Lett verktøy og et par tau på fem meter er greit å ha hvis man får trøbbel med utstyret eller et behov for å lage en nødkjelke.

En liten pakke med litt førstehjelpsutstyr hvis uhellet først er ute. Det er også en stor fordel å ha grunnleggende førstehjelpskunnskaper. Meld deg på et førstehjelpskurs dersom du føler deg usikker.

Kart og kompass er lurt å ha med, spesielt hvis du skal på en lengre tur og ikke er så kjent i området.

Solbriller og solkrem om det er «fare» for sol. UV-strålene er ekstra farlige i høyfjellet.

Skredutstyr

Det å ferdes i fjellet og spesielt i bratt terreng er forbundet med en viss risiko. Når man ferdes i fjellet på vinteren er det snøskred man frykter mest. Det finnes mye bra sikkerhetsutstyr knyttet til skred, men det lureste er å ta noen forhåndsregler og unngå de mest skredutsatte stedene. Kunnskap om hvordan man vurderer skredfare og hvor man ferdes trygt er veldig viktig. Slik kunnskap kan får du ved å delta på et skredkurs. Vi anbefaler derfor alle som har tenkt seg på topptur å melde seg på kurs. Den Norske Turistforening (DNT) arrangerer kurs over hele landet. På et skredkurs får du også en innføring i teori og praksis på bruk av diverse skredutstyr. Det viktigste skredutstyret som vi vil si er obligatorisk for alle som skal på topptur er:

Skredsøker (sender/mottaker). Det hjelper lite om kompisen din har skredsøker om du ikke har en. Verken om du eller han blir tatt i et skred. Det er derfor viktig at ALLE i turfølget har skredsøker på seg som virker. Husk å sjekke at batteriene er ladet opp. En grei tommelfingerregel er at du har minimum 50 % batterikapasitet før du legger ut på tur. En skredsøker har to funksjoner. Sendemodus og mottakermodus. Når man går i fjellet skal den alltid være i sendemodus. Hvis uhellet er ute og en eller flere i følge blir tatt i skred, skrur man over til mottakermodus. Da kan man peile seg frem til de skredtatte. Det finnes mange forskjellige skredsøkere på markedet. Når du har skaffet deg en skredsøker MÅ du gjøre deg kjent med hvordan akkurat den skredsøkeren fungerer. Øv gjerne med en turkompis. Du har ikke tid til å lære deg hvordan den virker når uhellet er ute.

Søkestang må med. En sammenleggbar søkestang på 240 cm tar ikke mye plass og veier lite. Men når du virkelig trenger den er den et meget bra hjelpemiddel til å lokalisere nøyaktig hvor den skredtatte befinner seg. Stikk søkestangen loddrett ned i snøen og søk i et spiralformet mønster.

Spade er viktig. Snøen i et skredområde har vært i bevegelse og har blitt pakket knallhardt. Det er derfor viktig å ha en spade av god kvalitet, helst en spade i aluminium. En skredspade må være skarp og skjære lett inn i hard snø. Den må også tåle å bli brukt hardt. En teleskopspade er praktisk i bruk og gir mer kraft i hvert tak. I tillegg til å være et nødvendig hjelpemiddel i skred er spaden veldig grei å ha når man skal lage hopp eller kanskje ei lun sittegrop.

Ski og utstyr

Det finnes utallige varianter av ski som du kan bruke på topptur. En toppturski er egentlig en frikjøringsski, men helst av den lettere sorten. Det er likevel normalt å dele de inn i fire hovedgrupper: Racing randoski (svært lette, rundt 65 mm midtbredde), lette randoski (ca. 85 mm midtbredde), middels lette randoski (allroundski 90-100 mm midtbredde), løssnø/pudderrando (110 mm+ midtbredde).

De aller fleste som skal ha seg et par toppturski ønsker gjerne et par ski som ikke er for tunge, men likevel har gode kjøreegenskaper. De letteste skiene får deg lettere opp fjellet, men har gjerne ikke like gode kjøreegenskaper når du skal nedover. De bredeste toppturplankene er tyngre å dra med seg opp og er ikke like lette å kante når man går på travers.

Flere og flere skaffer seg splitboard, som er et snowboard som er delt i to slik at du kan gå på det som ski. Da kan du gå opp til toppen, sette sammen de to delene og stå på splitboardet nedover. Du kan også bruke et helt vanlig snowboard til topptur, men da må du bruke truger for å komme deg opp fjellet. Trugene festes på sekken når du skal ned.

Teleskopstaver er smart slik at du kan regulere høyden på stavene. Når du går opp har du behov for lengre staver enn når du kjører nedover. For de som velger splitboard anbefaler vi teleskopstaver som er tredelt. Disse blir mye kortere og mer praktisk å feste til sekken når du skal cruise ned.

Det finnes flere typer bindinger til topptur. Rammebinding har gode kjøreegenskaper men er tyngre i vekt. Derfor har det kommet tech-bindinger som gir deg bedre kjøreegenskaper, har lettere vekt og er enklere å gå med. Dynafit var først ut med tech-bindinger og har hatt mye å si for utviklingen i sporten. De var enerådende i mange år, men for noen få år siden gikk deres patent ut og det har kommet mange andre produsenter med sine egne tech-bindinger.

Feller er helt nødvendig for å gå opp et fjell. Fellene har du under skiene når du går opp og tar dem av når du skal kjøre ned. Det finnes flere ulike typer i ulike materialer. Som regel er de en blanding av mohair og syntetisk nylon, men du finner også feller med 100 % mohair eller nylon. Mohair har gode glidegenskaper, mens nylon griper bedre i snøen. Det finnes feller som er spesielt tilpasset spesielle skimodeller i alle lengder og det finnes universalfeller som du kan tilpasse dine ski enkelt og greit. Pass på at du kjøper feller som passer lengde og bredde på dine ski.

Du kan strengt tatt gå med vanlige alpinstøvler men det anbefales ikke. Det beste er å ha en alpinstøvel med gå-funksjon eller rene toppturstøvler som er vesentlig lettere. Rene randostøvler er spesielt tilpasset tech-bindinger. Disse støvlene er bedre å gå med, men har ofte ikke like gode kjøreegenskaper som normale alpinstøvler. Her finner man gjerne et kompromiss mellom vektfokus og kjøreegenskaper.

Hjelm skal du så klart ha, den henger du på sekken når du går opp.

God tur!