Hvordan velge riktige ski?

 

Det finnes mange ulike typer ski. Hvilke ski som passer for deg kommer an på hva du skal bruke dem til og hvor erfaren du er. Her finner du en oversikt over ulike ski slik at det blir enklere for deg å velge den typen ski som passer for deg. Ønsker du mer informasjon har vi mange erfarne skikjørere i butikkene våre som kan gi deg råd og tips.

 

Carvingski

 

Stort sett alle alpinski nå om dagen er per definisjon carvingski. Uttrykket carving betyr at skiene har innsving (smalere på midten enn bak og foran) og "svinger av seg selv" når de ligger på skjær. De skiene vi forbinder med carvingski kalles også bakkeski eller "slalomski" på godt norsk. Det er ski som normalt trives best i preparerte løyper. Vanligvis har disse skiene midjemål rundt 70-80 mm.

All-mountain ski/all-mountain twin-tip 

 

All-mountain ski kombinerer mange av egenskapene som carvingski, twin-tip ski og freeride ski har. Interessen for slike ski har vært økende de siste årene.

 

En all-mountain ski passer for deg som ønsker ett par ski som fungerer bra i de fleste forhold. Alt fra cruising i bakken med familie og venner, store carvingsvinger, skogskjøring eller kjøring i løssnø de dagene det er mulig. Da er en all-mountain ski et godt valg.

 

De fleste merker har ski innenfor denne kategorien. Vanligvis har disse et midjemål på ca 90-100 mm og kommer i forskjellige fasonger og spenn. Noen er full rocker som gjør de mer lettsvingt og lekne samt at de fungerer bedre i løssnø. Andre har stiv(tradisjonell) bakski og rocker i framski. Det gjør den mer fartsstabil ved bakkekjøring og du får mer "hold" i skia. Rocker i framski hjelper til med å få den raskere inn i sving og gir et løft i løssnø.

 

En all-mountain ski fungerer derfor godt både i bakken og i løssnø. Den ekstra bredden gjør også skiene mer stabile i bakken enn smalere carvingski når det ofte blir løsere litt ut på dagen. Vår erfaring er at mange av de som tidligere valgte carving ski nå velger en all-round ski.

 

Valg av bredde på disse skiene bør gjøres på grunnlag av hvor de skal kjøres og på hvilket underlag. Er du så heldig å kjøre mye i pudder er det en fordel med ski som er litt brede for bedre flyt i snøen. Ulempen med veldig brede ski er at de blir litt tunge og trege å svinge med spesielt når underlaget blir hardere. Velger man smalere ski får man kvikkere svinger, men man mister også en del oppdrift som man får med brede ski. De fleste som ønsker en alpinski til de meste velger allroundski som har midjemål på rundt 95 mm.

 

Frikjøringsski

 

Velger du en freeride ski har du et godt utgangspunkt for mange herlige opplevelser når puddersnøen laver ned. Man kan sette opp slike ski med forskjellige bindinger etter hvilket bruk man skal ha de til. Om man skal ha en randoski, telemarkski eller en ren pudderski med frikjøringsbindinger

 

Vil du kjøre i upreppede bakker eller gå toppturer er slike ski et godt valg.

 

I dag er det ikke unormalt å finne ski med mål på 130 - 100 - 115 mm (tupp - midten - bakski).

 

Skal du bruke skiene til topptur er det en fordel om man velger ski som er bygget med lettere matrialer, men som beholder kjøreegenskapene. Disse skiene er normalt noe dyrere på grunn av at matrialer som er lette med de rette egenskapene er dyrere å fremskaffe.

 

Ulempen er naturlig nok at de ikke fungerer like god i preparerte bakker som både carving og all-round ski. 

 

Twin-tip ski

 

Twin-tip ski har vært på markedet i mange år og er fortsatt i vekst. Som navnet tilsier har twin-tip skien en tupp i begge ender. Dette gjør skien anvendelig også i parken. 

 

Man omtaler gjerne twin-tip ski som parkski, du får twin-tip i mange varianter, fra mål som den typiske carvingskien til brede freeride ski. For mange kan en twin-tip ski med middels bredde (80-85mm) være den perfekte allroundskien med uante muligheter.

 

Line ski med Eric Pollard

Hvor lange ski skal jeg velge? ?

 

Det finnes ingen fasit på riktig skilengde. Faktorer som spiller inn er høyde, vekt, hva du liker og hvor erfaren du er. Et generelt råd er imidlertid at en all-round ski skal være lik kroppslengde og inntil 10-15 cm kortere. Løssnøski skal være lik din kroppslengde og inntil 10-15 cm lengre.

 

Hvor lange staver skal jeg velge?

 

En fin tommelfingerregel når man skal velge staver er at man holder i staven og lar overarmen ligge inntil kroppen. Man ser på vinkelen man får i albuen, den skal ca vær 90 grader. Det er normalt bedre å velge en litt kort stav enn en som er litt for lang. En annen tommelfingerregel er at man velger en stav som er ca 50-55cm lavere enn seg selv. De som liker seg best i parken kjører gjerne med veldig korte staver 80-90 cm eller ingen staver.

 

Myke eller stive ski?

 

Ski som er myke i lengderetningen er lettere for nybegynnere og andre så lenge farten ikke er for høy. I stor fart kan disse imidlertid oppleves som ustabile. Velger du ski som er stivere i lengderetningen må du huske at disse er tyngre å svinge med. Til gjengjeld er de mer stabile i stor fart.

 

Kjønn, alder og valg av ski

 

Alle produsenter lager egne damemodeller. En typisk dameski er lettere i vekt enn tilsvarende herreski. I tillegg kan bindingen være flyttet noe lengre frem slik at du får et annet tyngdepunkt på skien. Det er imidlertid ikke slik at kvinner må velge en damemodell for å finne noe som passer.

 

Vedlikehold gir lang levetid

 

Nye ski må behandles med voks dersom du vil beholde en god såle. Dette kan du selvfølgelig gjøre selv eller vi kan hjelpe deg. Deretter bør du vokse skiene med jevne mellomrom. Både for å få god glid og for å beskytte sålen på skien. Stålkantene må også slipes. Hvor ofte du trenger å slipe dem avhenger av hvor ofte du bruker skiene og hvilket underlag du kjører på. Kjører du mye bør skiene av og til leveres inn til en profesjonell service.

 

Etter bruk er det lurt å tørke av skiene og oppbevare dem på et tørt sted. Husk også å behandle skiene med voks før du setter dem bort om våren.

 

God tur!

Varen er på lager.
Varen er bestilt fra leverandør og leveringsdato er bekreftet.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varen må bestilles fra leverandør.
Varen befinner seg på fjernlager.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varene bestilles fra vår leverandørs lager.
Ubekreftet - Ta kontakt med kundesenter for nærmere informasjon.