Vi hjelper deg å velge longboard

Hvordan velge longboard?

Her forteller vi deg hvordan du skal velge riktig longboard.

 

Longboarding blir mer og mer populært og man ser flere benytte seg av dette til å surfe på asfalten frem og tilbake til jobb, cruise rundt i byen eller angripe bratte bakker og slide gjennom skarpe svinger. Et longboard kan brukes til mye og det finnes forskjellige typer longboard til ulike bruksområder. I motsetning til det tradisjonelle skateboardet er et longboard et skateboard som er ment for å bevege seg over lengre distanser. 

 

Skal du ha ditt første longboard kan du velge ganske mye uten å velge ''helt feil''. Tar du derimot noen enkle forhåndsregler er det enklere å finne et brett som passer til stilen du er ute etter. Du er best tjent med å velge et longboard som er laget for det du har lyst til å drive med, men husk at ingenting her er absolutt.

 

 

Ord og uttrykk: 

Trucker: Aksling

Wheel: Hjul

Deck: Brett

Flex: Stivhet/Mykhet i brettet

Bushings: Pakninger på trucken

Kingpin: Skruen i midten av akslingen

Bearings: Kulelager

Tail: Bakenden av brettet

Speed wobbles: Når du mister kontroll og brettet svinger ukontrollert under deg 

 

 

 

Hva skal jeg bruke det til?

Downhill?

Freeride? 

Cruising?

Sparke i byen? 

 

Hvilken lengde på longboard?

Her må du se på hva slags egenskaper du er ute etter, for det finnes ingen fasit på hva som er helt riktig i de forskjellige kategoriene, men det finnes anbefalinger.

 

Lengden på brett pleier å være mellom 24 og 60 tommer. Et brett med lang akselavstand er mer stabilt og er lettere å kontrollere i høy hastighet, men det vil ikke ha den samme smidigheten som et kortere longboard. Jo kortere det er jo lettere vil det være å sette raske, aggressive svinger. Men da igjen er det ikke like stabilt i høy hastighet og kan raskere by på speed wobbles. 

 

Er man på jakt etter downhill, racing og høye hastigheter er et lengre og litt stivere longboard å foretrekke sammen med større hjul og bredere trucks. Brett med drop-down (nedsenket mellom truckene) og drop-through trucker (montert gjennom brettet) vil gi et enda mer fartsstabilt brett. Lengder fra 40 tommer og oppover er mest brukt.

 

Freeridebrett er for deg som har god brettkontroll, liker høy fart og ønsker å bruke brettet til sliding/drifting. Disse brettene er noe kortere enn downhillbrettene, som regel mellom 36 og 42 tommer. Freeridebrettene er stive og har ofte dyp concave. Dette gjør at du står med bedre «feste» ved sliding.

 

For cruising i byen og som transportmiddel finnes det en mengde ulike longboard. Lengde fra 24 tommer og oppover kan benyttes. Jo kortere brettet er, jo mer svingvillig og lekent vil det være. Lengre brett vil være mer fartsstabile, men mister noe av svingvilligheten. Et brett med myk flex vil gi deg mye lekenhet og vil være morsomt å pumpe svinger med. Stive brett vil være lettere å trikse med og tåler mer fart, og kan oppleves som mer forutsigbare enn sine mykere slektninger. De fleste cruisere og longboards passer som transportmiddel, men vi anbefaler å styre unna de største downhillbrettene. Skal du ta ollie opp fortauskanter og lignende, må brettet ha kick-tail.

 

Hvor myk/stiv bør platen være?

Flex er et begrep som beskriver hvor stivt brettet føles under deg. Hastighet og kroppsvekt er to ting du må tenke på når du skal velge longboard. Er du tung i kroppen trenger du et stivere brett enn en lett person. Stive brett oppleves som mer fartsstabile enn myke brett.

 

Stiv flex: Gir økt stabilitet, er tyngre å svinge med og reagerer ikke like fort på bevegelsene i kroppen din som et brett med mykere flex. Et stivt brett vil oppleves som lettere å kontrollere og egner seg godt for nybegynnere, samt for deg som ønsker fartsstabile brett eller brett for sliding/drifting.

 

Myk flex: Et brett med myk flex er litt vanskeligere å kontrollere, men er ofte svært svingvillig og lekent. Med god svingteknikk kan du pumpe svinger for å øke farten på flatt underlag. Brett med myk flex er mindre fartsstabile enn stivere brett.

 

Kort om trucker, hjul, pakninger og kulelager

 

Trucker

Trucker er brettets akslinger og bestemmer mye av brettets svingegenskaper. Jo bredere truckene er, jo lengre svingradius og mer fartsstabilitet får brettet. Dette kan justeres noe ved å stramme skruen (kingpin) som går gjennom pakningen midt under trucken. En stram truck vil være mer fartsstabil enn en myk truck, men vil få en lengre svingradius. Noen trucker monteres gjennom brettet. Dette gir mer fartsstabilitet, men også lengre svingradius.

 

Bushings (pakninger på truck)

En bushings hardhet innvirker på brettets svingfølelese. Jo stivere bushing, jo mer må du trykke til for å få brettet til å svinge. Stivere bushings gir bedre fartsstabilitet, mykere bushings gir mer svingvillighet.

 

Hjul

Hardhet: Oppgis i durometer, hvor for eksempel 90A er hardere enn 75A. Et mykt hjul gir bedre grep i svinger, men også økt rullemotstand. Myke hjul vil også slites raskere enn hardere hjul. Til cruising og allroundbruk anbefaler vi hjul med hardhet fra 70A-80A. Dersom sliding og triksing er mer i fokus, bør hardhet over 80A benyttes. Hardhet for hjul til downhill bestemmes av dine ferdigheter. Om du ikke slider kan du godt bruke myke hjul, men om du liker å skli sidelengs i svingene kan du bruke hardere hjul.

 

Størrelse: Hjulets diameter måles i mm. Jo større hjul - jo raskere topphastighet, men også tregere akselerasjon. For cruisere og freeridebrett er størrelsen som regel mellom 60 og 70 mm. Downhillbrett har oftest hjul med diameter fra 65 mm og oppover. Vær oppmerksom på at svært store hjul kan komme i kontakt med brettet ved svinging om brettet ikke er laget for å takle større hjuldimensjoner. Brett laget for store hjul har som regel fått frest ut plass for dette i brettet.

 

Bredde: Et hjul med bred kontaktflate gir bedre grep og mer rullemotstand enn et smalere hjul.

 

Plassering av kulelager: De fleste hjul har kulelagrene sentrert i hjulet, men noen har plassering av kulelager nærmere trucken eller hjulets ytterkant. Et hjul med kulelagre nært trucken gir hjulet bedre grep, og et hjul med kulelagrene plassert nær ytterkanten av hjulet gir bedre slideegenskaper.

 

Kulelager

Gode kulelagre er viktig for å klare å opprettholde farten på flatere partier og kan være forskjellen som gjør at du kommer ned bakken før kompisen. En vanlig standard å benytte for et kulelagers kvalitet er Abec-rating. Dette sier riktignok ikke noe om kulelagerets kvalitet, men mer om hvor presist kulelageret er bygget. Jo høyere Abec-rating, jo mer presist er lageret. Et kulelager med høy Abec-rating krever også mer vedlikehold enn et med lav rating. De dyreste kulelagrene er keramiske og har mindre rullemotstand enn kulelager av stål.

 

Vårt beste tips angående kulelager: Hold dem rene og velsmurte, og hold dem i størst mulig grad unna fuktighet og skitt.

 

PS! Markedsledende Bones oppgir ikke Abec-rating da dette er en industristandard. Prislappen vil reflektere kulelagerets rulleegenskaper. Keramiske fra Bones på ønskelista?

 

 

Nybegynnertips

Lær deg hvor lang tid/strekning du trenger for å stoppe i ulike hastigheter og tilpass kjøringen etter dette. Svært stor hastighet kan oppnås selv i korte bakker. Se an ditt eget ferdighetsnivå før du gir deg ut på mer utfordrende bakker.

 

 

Hva slags sko bør jeg bruke og hva slags utstyr trenger jeg?

Du kan fint benytte vanlige skatesko til longboardkjøring. Skoen bør ha flat såle, men ikke være så tykk at du mister følelsen med brettet. Da fall på asfalt i høye hastigheter kan være svært smertefullt og potensielt gi livsfarlige skader, er hjelm og annet beskyttelsesutstyr en selvfølge. Ryggplate, kne-/albuebeskytter og hansker anbefales. I konkurransebruk ser vi ofte utøvere med mc-dresser i skinn for å redusere faren for store skrubbsår. Det finnes også spesialhansker for longboard hvor man har en plastikkloss i håndflaten slik at man kan støtte seg på hånden når man slider.